ÅRSPLANEN

Planen gir et bilde av barnehagens hverdag som viser våre aktiviteter og noe om bakgrunnen for disse.

INNLEDNING

Årsplanen er laget av de pedagogiske lederne i Steinerbarnehagen Bukkene Bruse, og godkjent av Samarbeidsutvalget. Den er en grovskisse over planene for barnehageåret, og et pedagogisk arbeidsverktøy for personalet i barnehagen og en informasjon til foreldre, studenter og andre interesserte.

Planen gir et bilde av barnehagens hverdag som viser våre aktiviteter og noe om bakgrunnen for disse. Fordi vi er en Steinerbarnehage med et pedagogisk grunnsyn som ikke forandres fra år til år, vil årsplanen ha få, eller ingen forandringer. Vi har derfor valgt å ta ut det som forandrer seg, og legge det som vedlegg til planen.

Barnehagen drives i samsvar med:

Barnehageloven og Kunnskapsdepartementets forskrifter og retningslinjer.
Vedtektene for Steinerbarnehagen Bukkene Bruse
Årsplan for Steinerbarnehagen Bukkene Bruse
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Rammeplanen for Steinerbarnehagene i Norge

PRESENTASJON AV STEINER-BARNEHAGEN BUKKENE BRUSE

Steinerbarnehagen Bukkene Bruse er en privat barnehage som ligger i naturskjønne omgivelser i Hillevåg med Vanassen og Sørmarka som naboer. Dagens bygg, som er inspirert av organisk arkitektur sto ferdig i 1990. Barnehagen har eksistert siden 1980 og hadde da sine lokaler på Storhaug.

Vi har fire avdelinger; Rosenrød, Snehvit, Tornerose og Tyrihans, og er opprinnelig godkjent for 72 heltidsplasser for barn i alderen 3-7 år. Siden 2010 har vi godkjenning for småbarnsavdelinger med tilbud for barn i alderen 1- 3 år. Vi har pr. i dag 2 småbarnsavdelinger a` 9 barn og 2 storbarnsavdelinger a`18 barn -totalt 54 barn.

Vi har åpne rom i vakre farger, og en stor naturtomt som uteområde, med busker, trær, kjøkkenhage og snekkerbod.

Barnehagen eies av en ideell stiftelse; Stiftelsen Steinerbarnehagen Bukkene Bruse. Stiftelsens styre består av; 1 representant fra de ansatte, 1 representant fra ledelsen, 1 representant fra foreldrerådet, 1 representant fra Stiftelsen Steinerskolen i Stavanger, og daglig leder. Stiftelsen møtes 5-6 ganger årlig og er barnehagens øverste organ.

DET STEINER-PEDAGOGISKE GRUNNLAGET

Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i Rudolf Steiners (1861-1925) antroposofi. Dette menneskesyn danner grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i steinerskoler og steinerbarnehager verden over. Antroposofi betyr visdom om mennesket.

Rudolf Steiner grunnla den første steinerskolen i 1919 i Stuttgart i Tyskland. Det finnes i dag 650 steinerskoler og 1150 steinerbarnehager i 48 land over hele verden.

Ifølge Steiner er mennesket et fysisk, sjelelig og åndelig vesen født med sin egen individualitet.

Menneskets utvikling krever aldersspesifikk læring, det vil si at barnets alder er veiledende i pedagogikken for hvordan og når de pedagogiske motivene introduseres.

Hvordan man arbeider ut fra de pedagogiske prinsipper må til enhver tid tilpasses dagens samfunn.

Menneskets utviklingsfaser:

Rudolf Steiner deler opp menneskets utviklingsfaser i 7-årsperioder, og som pedagoger og oppdragere beskjeftiger steinerpedagogikken seg først og fremst med de tre første 7-årsperiodene i et menneskes liv.

Om den første 7-årsperioden kan man si at barnet griper læringen gjennom handling og etterligning. Tiden før 7 år tjener til å utvikle basiskompetanse som er selve fundamentet for hvordan barnet er i stand til å motta intellektuell læring senere.

I andre 7-årsperiode griper barnet læringen gjennom følelsene sine, og i den tredje 7-årsperiode griper barnet læringen igjennom sitt intellekt.

Det er ikke slik å forstå at barnet ikke tenker eller føler eller handler i de andre 7-årsperiodene, men tyngdepunktet ligger på den fysiske respektive følelsesmessige og tankemessige utvikling i de tre periodene. Det er en lovbundethet i menneskets utvikling som steinerpedagogikken legger til grunn for sin arbeidsmetode.

I den første 7-årsperioden arbeider vi ut fra 3 hovedtanker om det lille barnet: Barnet som rytmisk, sansende og etterlignende vesen.

Barnet er åpent og sansende. Alle inntrykk virker sterkt inn på barnet som ennå ikke kan skjerme seg følelsesmessig eller tanke/begrepsmessig kan holde inntrykk på avstand og sortere disse. Barnets åpenhet fører til at vi må ha et kvalitetsbevisst forhold til miljøet som barnet vokser opp i. Med miljøet menes her alt som er i barnets omgivelser, farger, materialer, lyder, leker og mat/ernæring.

Det lille barnet er åpent for alt vi sier, gjør og tenker, og svarer på disse inntrykk med å etterligne sine omgivelser. Det utvikles og lærer ved å herme og imitere menneskene rundt seg. Etterhermingen vekker og utvikler grunnleggende menneskelige evner i barnet. En naturlig følge av dette blir at de voksne stadig må oppdra seg selv til å bli bedre forbilder, både individuelt og i sine relasjoner med hverandre og barna.
Det lille barn har et sjelelig/åndelig opphav og står inne i en større sammenheng hvor vi alle preges av naturens rytmer og lovmessigheter. Liv kan bare eksistere i rytmer, og vi finner rytmer i alt levende rundt oss, i planetenes bevegelse, i planten, i dyret og i mennesket. Hvert organ har en egen rytme, dette ser vi tydelig i åndedrett, blodomløp og stoffskifte. Rytmene påvirkes av sanseopplevelsene vi får, når vi for eksempel blir redde eller opprømt, slår hjertet fortere, og pusten går raskere. Hos det lille barnet er ikke organene ferdig utviklet, verken i størrelse eller utforming, og derfor vil sanseopplevelsene være med å påvirke disse og deres funksjoner. En god utvikling er avhengig av et sunt forhold mellom søvn og våken tilstand, og aktivitet og hvile.

Disse tre hovedtankene danner grunnlaget for vår pedagogiske praksis i barnehagen.

Målet for arbeidet i steinerbarnehagen er å styrke barnets identitet i samspill med andre, slik at det som voksen kan finne sin egen utviklingsvei i møte med det samfunnet det lever i.

Oppdragelses – og læringsmål innenfor steinerpedagogikk, for barn frem til skolemodenhet:

Barn blir født som individer som utvikler seg sammen med sine begavelser, interesser, forkjærligheter og handikap, og som vil gå sine egne veier. For å ledsage denne prosessen så bra som mulig, trenger de kompetente voksne forbilder, kjærlighetsfulle og trygge menneskelige relasjoner samt sin egen utviklingstid.

Barn hører ikke hjemme i voksenverdens tidsskjema og heller ikke i deres politiske eller økonomiske målorientering. Barn er vesener med evne, lyst og pågangsmot til å lære. Deres ”utviklingsvinduer” er spesielt i disse første barne- og skoleårene, åpnet på vidt gap. Ut i fra dette oppstår et ansvar for å tilrettelegge deres omgivelser, slik at de kan utvikle seg på en sunn måte og

lære verden å kjenne i sin sammenheng (forståelighet)
utvikle tillit til de egne voksende krefter og evner (håndterlighet)
oppdage egne tankers, følelsers og gjerningers betydning

Heller ikke spørsmålet om skolemodenhet må rette seg etter partipolitiske eller økonomiske interesser, men orientere seg i forhold til barnets fysiske, sjelelige og åndelige utvikling. Tiden før skolestart tjener til å utvikle såkalt basiskompetanse, som er et fundament for skolens oppdragelse og læring senere. Nettopp denne basiskompetansen, skaper fundamentet for senere differensiering, og for at man som ungdom og senere som voksen, kan mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt.

Steinerbarnehagene vil være med på å legge forholdene til rette ved barnets start i livet, under barnets utvikling de første 7 årene. Vi vil hjelpe til med å muliggjøre en glad, lærerik og lykkelig barndom.

Barna i førskolealderen verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. Det de har behov for er oppmerksomme foreldre og godt skolerte pedagoger som kan gi dem orientering og sjansen til læring, slik at de kan finne sin egen vei.

Innenfor steinerpedagogikken for de første syv leveår, dvs i steinerbarnehagene, gjelder spesielt syv kompetanseområder som lære- og utviklingsmål.

DE SYV FAG-OMRÅDENE

I vår tilnærming til de syv fagområdene bruker vi følgende terminologi:

Fagområder Steinerbarnehagen:

Kropps og bevegelseskompetanse (fagområdet offentlig: Kropp, bevegelse og helse)
Sanse og iakttakelseskompetanse (offentlig: Natur, miljø og teknikk)
Språkkompetanse (offentlig: Kommunikasjon, språk og tekst)
Fantasi og kreativitetskompetanse (offentlig: Kunst, kultur og kreativitet)
Sosial kompetanse (offentlig: Nærmiljø og samfunn)
Motivasjons og konsentrasjonskompetanse (offentlig: Antall, rom og form)
Etisk moralsk verdikompetanse (offentlig: Etikk, religion og filosofi)

Kropps- og bevegelseskompetanse

Det oppdages i stigende grad holdningskader, overvekt og likevektsforstyrrelser allerede blant de yngste i skolen. Mange barn lider under mangel på bevegelse, og en utilstrekkelig utviklet fin- og grovmotorikk. Dette varsler ikke bare et problem for sykehusene, men også for hele samfunnet. Menneskets sjelelige og åndelige velbefinnende korresponderer med dets fysiske bevegelighet. Den som ikke kan holde balansen fysisk sett, får lettere problemer med sin sjelelige balanse. Evnen til bevegelse har også en avgjørende innflytelse på språklæringen. Å begripe noe, å kunne gå det i møte og gripe det, former iakttakelsen, utvider barnets opplevelsesbakgrunn og aktiverer språkutviklingsprosessen. Slik forbereder barna seg på en alt mer kvalifisert tankevirksomhet når de lærer å bevege seg aktivt og allsidig.

Derfor passer vi på at barna beveger seg allsidig gjennom:

Regelsmessige turer i skog og mark, lek og arbeid ute, samt ringleker, fingerleker og håndarbeid inne.

Metodiske henvisninger: Kroppsiakttakelse og kroppsfølelse, grov- og finmotorikk utvikles gjennom å løpe, gjennom klatring og bruk av slengtau/hoppetau, hinderløype, i ringleken, arbeid i hagen og på kjøkkenet, spill på enkle musikkinstrument, arbeid ved høvelbenken, snekring av enkle gjenstander som fuglehus, lekekasser, hytter med mer.

Sanse og iakttakelseskompetanse

Dagens mediesamfunn tilbyr opplevelser der barn er passive brukere og i liten grad tar i bruk sitt eget sanseapparat. Derfor trenger barn i dag i enda større grad enn før å bruke sine sanser i lek og aktivitet både ute og inne. Et slikt sanseapparat utvikler seg i tillit til egen iakttakelsesevne. Derfor trenger barna i denne første tiden i livet pålitelige, uforfalskede sanseinntrykk. Også det nødvendige kravet om mediekompetanse som dukker opp senere får her sitt pedagogiske fundament. Mediekompetanse, slik som dataeksperten Joseph Weizenbaum definerer det, betyr ”evnen til å tenke kritisk”. Kritisk tenkning lærer man kun gjennom kritisk bearbeidet lesning og en forutsetning for det er en god språkkompetanse.

I en steinerbarnehage skal barna først og fremst ha mulighet til å kunne oppdage og utforske den reelle verden med alle sine sanser. Slik kan de lære å kjenne og å forstå enkle iakttakbare sammenhenger. På denne måten og sammen med egen oppdagerglede opplever de, etter hvert også elementære naturlover. Slike grunnleggende forutsetninger burde uansett være gitt før barna kan opparbeide seg forståelse for mer kompliserte sammenhenger. Datamaskin eller TV som brukes allerede i barnehagealder, fremmer derfor på ingen måte en senere mediekompetanse.

Metodiske henvisninger: Pleie av sansene gjennom lek, bevegelse, forming, matlaging, musikk, eventyr, dans, turer og drama. Også sunne matvarer som er dyrket på naturlig måte, hører med til en gjennomført sansepleie, samt ektheten i materialbruk som ikke skal gi inntrykk av å være noe annet enn det er. Dessuten er det viktig med estetiske omgivelser, og godt avstemte farger og former, og naturmaterialer i våre rom, samt på alt lekemateriell.

Språkkompetanse

Det å tenke og det å tale er tett forbundet med hverandre. Kun gjennom språket kan vi uttrykke det vi tenker, bringe våre følelser til uttrykk, gi navn til alle ting i verden, og samtale med hverandre. Men dette instrumentet trenger tidlig og aktiv og nøye pleie. Barn lærer å tale i en talende omgivelse. Først og fremst kommer det an på de menneskelige relasjonene mellom den talende og den som lytter. Det språklige og sjelelige varme forholdet mellom barnet og de voksne er det nærende grunnlaget for en god og differensiert måte å tale på. Når barna begynner å snakke, er individuelt forskjellig, men alle trenger voksne, gode, språklige forbilder for å vokse inn i språket.

I en steinerbarnehage har sanger, historier, vers, fingerleker, rim og regler stor plass i det daglige liv. Slik lærer barna språket lekende og blir hjemmekjent i sitt morsmål. Pedagogenes språk bør være kjærlighetsfullt, klart, tydelig, og billedlig, tillempet barnets alder. Man tilstreber å unngå abstrakte forklaringer.

Metodiske henvisninger: Gode språklige forbilder, et tydelig ordrikt språk, sanger, vers, fingerleker, korrekt betegnelse av gjenstander, f. eks. riktig navn på planter og dyr. Daglige fortellinger eller høytlesning av meningsfylte historier, eventyr. Man lar barna tale ferdig, ikke avbryt, ikke retter på ord eller uttale. Det fremmer senere leseglede og leseevne.

Fantasi og kreativitetskompetanse

Fantasi og kreativitetskompetanse er basiskompetanse for framtidig kunstnerisk og kulturell utfoldelse. Motsetninger er til stede rundt oss hele tiden. Vi lever i et samfunn som blir mer og mer regulert av lover og regler og hvor menneskelivet blir satt i system. På den annen side er den menneskelige og samfunnsmessige utvikling neppe tenkelig uten fantasi og skapende kreativitet. Men er vi i det hele tatt kapabel til det lenger? Hvordan erverver vi og opprettholder vi denne kompetanse? Når det med rette kreves av den voksne at han utvikler en rikdom av ideer, sjelelig og åndelig bevegelighet og fantasi på arbeidsplassen og i sitt private liv, så må disse evnene såes i barnehagealderen. Alt som er fantasifullt og kunstnerisk, beriker menneskets sjel og dets bevissthet.

I steinerbarnehagene blir utviklingen og pleien av de barnlige fantasikreftene helt konkret. Der finnes det ekstra mange leker som ikke er normerte og knapt ferdig utformet, som stimulerer barnas skapende krefter. All slags historier, eventyr og fortellinger oppmuntrer barna til å forvandle det hørte i en lekende kreativitet. God tid for lek, hver dag, gir barna muligheten til å bli aktive i dyp konsentrasjon og i alltid på nytt oppflammende skaperglede.

Metodiske henvisninger: Leker og materialer som inspirerer fantasien, dvs som er laget slik at barnet fritt kan bruke dem til ulike funksjoner alt etter behov, så som fjøler, ulike trebiter, steiner, tøystykker, skinnbiter, ull med mer. Regelmessige tider for lek inne, i skogen, i hagen. Ulike lekesituasjoner, for eksempel rollespill, dukkespill og frilek. Inspirere til lek gjennom eventyr og historiefortelling og meningsfylt voksenarbeid. Av kunstneriske impulser utenfra kan nevnes; Invitasjoner fra Steinerskolen, det være seg teater forestillinger, eurytmiforestillinger og konserter.

Sosialkompetanse

Sosialkompetanse er basiskompetanse for en framtidig samfunnsborger.

Å omgåes hverandre må læres. Uten sosial kompetanse er den enkeltes liv i et felleskap utenkelig. Barn er fra fødselen av sosiale vesener og vil vokse inn i de menneskelige relasjonsforholdene. Denne læringsprosess begynner i familien og fortsetter i barnehagen. Det er flere og flere barn som vokser opp uten søsken eller med bare en av foreldrene. Derfor må det mer enn noensinne skapes muligheter for sosiale erfaringer i barnehagen. I det sosiale samlivet handler det alltid om å bringe den enkeltes interesser, ønsker og behov i et adekvat forhold til det aktuelle sosiale fellesskapet. Her må enkeltmennesket kunne bidra med sine evner og intensjoner for å kunne skape felleskap ut ifra frihet under ansvar, som på den andre siden også har plass til alle de andres interesser. Til dette trenges regler, avtaler og tillit. Barna trenger slike fellesskap der de kan lære mest mulig av disse ” livslover” og kan orientere seg etter dem.

Steinerbarnehagen er et slikt orienterende livsrom. Her lærer barna en strukturerende dags- og ukerytme å kjenne, de opplever at det finnes regler helt fram til klare oppgaver for det enkelte barn eller for gruppen (så som å dekke borde, rydde). De kan alltid orientere seg ved det de voksne gjør og kan etterligne dem. Samtidig som de lærer å ta ansvar ved fritt å bruke sine egne evner og muligheter øver de seg også i praktiske gjøremål.

Metodiske henvisninger: Omsorg for omgivelsene er en av forutsetningene for sosial kompetanse derfor tilstreber vi å skape et hjemlig miljø der vi utfører oppgaver sammen som å vanne blomstene, vaske opp, lage mat og rydde. Barna opplever foreldrenes deltagelse på dugnader ved oppussing eller reparasjon av leker, ved deltagelse på fester. De øver konfliktløsning, lærer å ordne opp etter seg når de har gått over andres grenser og med alderen lærer begrepet unnskyld å kjenne. Vi driver økologisk hagebruk og kildesortering. Omsorgsfull omgang med naturen og turer og utflukter i skogsområdet rundt barnehagen.

Motivasjons- og konsentrasjonskompetanse

Mange barn, ungdommer og voksne har i dag konsentrasjonsvansker, nervøsitet, eller hyperaktivitet. De er hemmet i sin skaperglede og i evnen å kunne forbinde seg med en viss oppgave over tid. Faktorer som forårsaker dette har blitt undersøkt over lengre tid både av pedagoger og vitenskapsmenn. Men det gjelder samtidig også å kjenne og styrke de helsebringende, stabiliserende betingelsene. Vi har fokus på disse og bruker ikke data, TV og/eller CD-spiller i barnehagen. Vi ser på aktivitetsbehovet til barna og prøver å stimulere det via forbilde og etterligning. Regelmessige gjentakelser og rytmiske formelementer fra dags-, uke- og årsrytmen gir barna den gjenkjennende gleden, stimulerer selvfølelsen og konsentrasjonsevnen.

Møte med, opplevelse og erfaring med antall, rom og form, får barna i form av hverdagsaktiviteter, ringleker, eventyr og det skapende håndverk.

Metodiske henvisninger:

En hverdagsaktivitet kan være å dekke bordet. Da teller man gafler, skjeer og så videre.

Det fortelles eventyr om ”Pannekaka” og ”Geitekillingen som kunne telle til ti”. I ringen danses det for eksempel til ”Per Sjuspring”, samt at man har telleregler og fingerleker.

Man former bivoks, og maler former.

Barna former fritt sin egen lek, lekemateriellet stimulerer til egenaktivitet og kan brukes til mye forskjellig. Barna opplever voksne i arbeid og arbeidsprosesser fra begynnelse til slutt. Det er alltid en åpenhet for at barna kan være med i samspill med de voksne. Gjennom pedagogens interesse for sitt meningsfylte arbeid skapes et ønske om å etterligne.

Etisk- moralsk verdikompetanse

Både barn og voksne trenger sjelelig – åndelig orientering for å utforme sine liv, verdibegrep og oppgaver som de inderlig kan forbinde seg med. Barn trenger regler, ritualer, klarhet og sannferdighet. De vil oppleve voksne som engasjerer seg, som kan gi dem moralsk orientering uten å moralisere. Mange barn opplever i sine omgivelser kun vurderingene fra underholdnings- og fritidssamfunnet som er uten bindende forpliktelser.

Steinerpedagogikken opptar den moralske og etiske oppdragelse helt bevisst i sitt konsept. Den tar på alvor at barna trenger et koordinasjonssystem for det gode, det vakre og det sanne, samt respekt for andre mennesker, andre kulturer og hele skapningen. Barna skal også oppleve at det alltid er personlig engasjement forbundet med dette.

Metodiske henvisninger: Fortellinger som gir orientering, å forberede og feire fester, en kjærlig omgang med naturen, praktisere nestekjærlighet, takknemlighet (bordbønn), og hjelpsomhet, å akte andre folks skikk og bruk, å synge deres sanger og høre deres historier/eventyr.

BARNEHAGENS RYTME

Årsrytmen

Årstidsfestene, deres forberedelse og feiring er våre temaperioder. Vi lever med i årstidenes skiftende liv og barnehagens innhold og aktiviteter bærer preg av dette.

Vi feirer følgende årstidsfester:

Måned	Fest
September	Høstfest
September	Mikaelifest
November	Lanternefest
Desember	Adventshage
Desember	Lucia
Desember	Julespill (hyrdespill)
Januar	Hellig tre kongers fest
Februar	Karneval
April	Påskefest
Mai/juni	Pinsefest
Juni	Sommerfest

Høsttakkefest

Denne festen handler om å være takknemlig for alt det jorden gir oss.

Forberedelsene til festen gir rike muligheter til aktiviteter. Vi høster det vi har sådd i vår grønnsakshage, vi drar til bonden og henter korn og grønnsaker, frukt og bær. Markens grøde foredler vi i barnehagen sammen med barna. Kornet treskes, males og bakes til brød. Vi kinner smør og lager korn- og blomsterkranser. I ringleken synger vi om bonden og dyrene.

På festdagen inviterer vi foreldre og søsken på deilig grønnsakssuppe og nybakt brød.

Mikaelifest

St. Mikaels er 29. september, i gammel norsk tradisjon feiret de Mikkelsmess på denne dagen. Festens tema er om dragen som vil ta lyset fra mennesket og ridder Georg som kjemper mot dragen for å vinne lyset tilbake.

Barna får høre legenden om den tapre ridder Georg, som ved hjelp av engelen Mikael overvant den ildsprutende dragen for å redde prinsessen. På festdagen viser bordspill for barna. I ringleken leker og synger vi om ridder Georg, og om St. Mikael som ble erkeengel etter å ha hjulpet ridder Georg i hans kamp for det gode i verden.

I forkant har 1.klassingene holdt på med å spikke Mikaelisverd i 2-3 uker.

Vi spiser riddersuppe og ridderbrød denne dagen.

Lanternefest

Lanternefesten handler om å tenne et lys i mørke og at vi tar farvel med sommeren og sollyset. Samtidig er det en påminnelse til oss voksne om å bevare sollyset i våre hjerter. Og slik får kraft til å ta enda bedre vare på hverandre.

For barna blir dette en sanseopplevelse av å holde mor og far i hånden og gå i tog med vakre lysende farger fra de flakkende lanternene. Når vi kommer syngende til skogen ,samles vi i en ring, og der kommer den gode lyktemannen og gir oss deilige sol, måne og stjernekaker.

Lanternefesten bygger på legender som er knyttet til en helgen; St. Martin. Han var en tapper krigsmann i det 4.århundre. På vei for å innta en av fiendens bymurer så han en av deres folk ligge som en forfrossen tigger i snøen. Da tok han sin store, varme røde kappe; delte den i to med sverdet sitt og gav halvparten til den gamle mannen i sneen. Fra da av forsverget han alt krigshåndverk. De ville siden gjøre ham til biskop, men han var from og ydmyk, og skjulte seg i en gåsesti der de ville kåre ham. Men gjessene fløy opp og røpet gjemmestedet. Som minne om dette spiser man mange steder Mortensgås.

Sangtekster vi bruker i lanternefesttiden:

Her går jeg med min lanterne og min lanterne med meg. Der oppe lyser en stjerne, her nede lyser jeg, skinne høyt mitt lys vi går til vårt hus bimmelig bammelig bom.

Lys over landet det er det vi vil. Det er det vi vil.
Lanterne, lanterne, sol og måne og stjerne, skinne høyt mitt lys, skinne høyt mitt lys, skinne høyt min lille lanterne .
Lanterne, lanterne, sol og måne og stjerne, kom storm og vind, kom storm og vind, du slukker aldri lanternen min.
Lange dager lyse netter er forbi, høstens vinder spiller opp sin melodi,
Løvet faller av, fugl flyr over hav. Min sommer farvel , takk for alt du gav.
St. Martinsangen.

Se Årets gang med lek og sang av Inger Brochmann.

Adventshage

Advent betyr ”komme”. Vi mennesker ser fram mot lyset og venter på noe som skal komme i den mørkeste årstiden, Jesu fødsel.

Vi innleder adventstiden i barnehagen med en adventshage/adventsspiral en morgen når det fremdeles er mørkt ute.

I barnehagerommet er det laget en stor spiral av mose på gulvet. I midten brenner et stort lys. Barn og voksne kommer inn mens det spilles levende musikk, og setter seg i sirkel rundt spiralen. Først forteller en voksen en adventsfortelling og deretter synger vi kjente og kjære jule- og adventssanger. Mens vi synger og spiller, går ett og ett barn med hvert sitt lille lys i et eple inn til det store lyset i spiralen, tenner lyset sitt, og setter det ned i mosen. Vi ønsker med adventshagen å skape en god opplevelse av at man kan tenne sitt eget lille lys, som sammen med andre lys, lyser opp for fellesskapet.

Luciafesten

Luciadagen er 13. desember. Lucia med sine terner (steinerskolens 3.klasse) kommer med lys og sang og lussekatter til barna i barnehagen.

Julespillet

Adventstiden er forventningens tid. I ukene før jul øver barna på julespill i ringleken. Barna får enkle kostymer, og rollene i spillet bytter vi på. Julespillet blir vist for foreldre og søsken på juleavslutningen. Vi ønsker hverandre god jul og går hjem fylt av julebudskapet.

Hellige tre kongers fest

6.januar feirer vi hellige 3 kongers fest med barna. Vi har hellig tre kongers spill i ringen, tenner lys for de tre kongene og spiser et festmåltid.

Karneval

Når solen har snudd og naturen begynner å våkne til liv feirer vi karneval i barnehagen. Karnevalet har fått sitt navn fra det middelalderlatinske ”Carnelevare” som betyr ”farvel til kjøttet”. Festen var en innledning til fastetiden.

I barnehagen lager vi fastelavnsris og utkledningstøyet og masker hentes frem. Fredagen før fastelavn søndag kommer barna ferdig utkledd etter tema, for eksempel ”markedsplassen”, ”fest på slottet”, sirkus eller lignende. Vi spiser fastelavn boller og koser oss med lek og sang.

Påskefest

I steinerbarnehagene legger vi vekt på naturens oppstandelse i anledning påskefeiringen. Kraften i oppstandelsen blir billedliggjort ved egget – som man forbinder med påsken. Egget er rundt, det har ingen ende, ingen begynnelse, og det ”gjemmer” på noe – som vi knytter til det levende, til livet, til naturen som gjenoppstår hver vår.

Haren er et symbol barna lett forbinder seg med. Han gjemmer egg, og den er et av våre mest fruktbare dyr. I fortellerstoffet er det haren, egget og solen som står sentralt, alle symboler på de fornybare og livgivende kreftene i naturen. Vi sår karse og hvetegress, lager påskeharer eller kyllinger. Vi maler påskeegg som vi henger påsketreet.

På selve festdagen, første dag etter påskeferien, fortelles påskeeventyr. Så går vi ut og leter etter egg som påskeharen har gjemt til oss. ”Å finne” er sentralt denne dagen.

Vi pynter et vakkert festbord hvor vi legger de fargede eggene. Vi har bakt brød som vi spiser med egg og annet godt pålegg. Vi synger om kyllingen i egget og om påskeharen som gjemmer eggene.

Pinsefesten

Pinsefesten i steinerbarnehagene forbindes med lys og luft. Vi blåser såpebobler og løvetannfrø, lager pinsefugler av papp og silkepapir. På selve festdagen får barna høre eventyret ”den hvite slange” (Grimm). Vi går ut i naturen og tar med oss pinsfugl boller og saft og har piknik med duk på marken.

Sommerfest

Dette er den siste festen før sommerferien og vi gjør ekstra stor stas på de barna som slutter for å begynne på skolen etter ferien.

På sommerfesten får 1.kl vise fram ringleken som de har øvd på hver uke siden påske.

De får med seg hjem kjepphestene som de arbeidet med gjennom året.

Vi pynter barnehagen med blomster og farget papir, og vi dekker bord på utelekeplassen vår. Alle familier bidrar med noe godt å spise.

Ukerytmen

Alle avdelingene har hver sin ukerytme som gjelder for hele barnehageåret.

Aktivitetene på avdelingen er de samme, men er på forskjellige dager.

Vi har hver vår:

turdag
eurytmidag kun på storbarnsavdeling
bakedag
maledag
vaskedag

Dagsrytmen

Dagens rytme er en vekselvirkning mellom frie og samlende aktiviteter. Elementer i dagen er frilek, eventyr, ringlek, måltid og lek ute. Rytmen er forutsigbar, slik at barnet kan kjenne seg igjen i det daglige liv. Hver avdeling har sin egen dags- og ukerytme som deles ut ved oppstart. Småbarnsavdelingene har naturlig nok sin egen rytme og innhold med hovedtyngden på primærbehovene.

BARNEHAGENS INNHOLD

Frileken

Leken har en viktig plass i steinerbarnehagene. Hver dag lar vi den frie leken ta god tid og plass både ute og inne. Hva er da fri lek, og hvorfor er den så viktig?

Det finnes mange teorier om og definisjoner på lek, men forskere er enige om enkelte ting; det som karakteriserer den frie leken er at den er lystbetont, spontan og frivillig. Den er barnas egen skapende virksomhet hvor det er prosessen og ikke resultatet som er det viktige. Leken har kun indre motiver og er barns naturlige måte å bearbeide opplevelser på. Her forvandler de sine erfaringer, fordøyer og integrerer inntrykk og eksperimenterer med sine følelser.

Gjennom leketøyet gjør barnet sine sanseerfaringer og får næring til fantasien. Derfor gir vi barna leketøy som kan brukes til mange forskjellige ting, barnet må selv ta i bruk fantasikreftene og skape ut fra situasjonen. Dette betyr i praksis at vi bruker enkle leker i varierte naturmaterialer. Trestykker, røtter, kongler og steiner kan bli til mat i kjøkkenkroken eller penger i butikken. Vi bruker stoffstykker i bomull og silke til å bygge hytte med eller knytte rundt skuldrene for å bli konge eller troll. Dukkene er enkle og laget av bomull og ull. De har ikke noe fiksert ansiktsutrykk og kan heller ikke lage lyder eller bevege seg, derfor må barnet selv være skapende i leken og legge til følelser og lyder. Leketøyet kan gjerne være hjemmelaget og det er viktig at de voksne pleier og steller leketøyet i barnas nærvær.

Omgivelsene må bære preg av fred og ro og trygghet siden lek ikke kan oppstå hvis barnet er utrygt eller anspent. Av de voksne krever dette bevissthet og vilje til å arbeide med seg selv, for å kunne skape et rom der barna kan utfolde seg. Lekens karakter er avhengig av barnets utviklingstrinn og personlighet, men mest av situasjonen og omgivelsene. Det er miljøet, atmosfæren og det materiell som brukes, som til stor del bestemmer hvor mange av barna som finner seg til rette i god lek.

Barnet utvikles og lærer ved å etterligne sine omgivelser, og de voksne er en stor og viktig del av disse. Derfor må de voksne i barnehagen vektlegge et forbilledlig arbeide som barnet kan etterligne, det kan være matlaging, hagearbeid, reparasjoner eller håndverk. Det er viktig at arbeidet utføres med glede og i et rolig tempo. Vi kan stimulere til lek ved å være tilstede i vårt arbeid, men samtidig ha barna i bevisstheten og ikke avbryte eller forstyrre hvis de ikke trenger hjelp. Må vi avbryte en aktivitet strever vi etter å være ”overgangskunstnere” som fører den ene aktiviteten over i en annen ved å innlemme den i leken eller bruke sang, musikk eller vers.

Leken er viktig for barnets utvikling på mange forskjellige områder, og er selve instrumentet for læring de første 7 årene. Den har en stor betydning for barnets utvikling av selvbevissthet og identitet. I leken bearbeider barnet følelsesmessige opplevelser og følelsesregisteret prøves ut og utvikles. Leken kan også virke helbredende og bidra til mindre egosentrisitet ved at barnet tar andres perspektiv.

I leken trener barnet opp forestillingsevnen som i sin tur hjelper oss å orientere oss og handle. Frigjøringen fra konkret virkelighet baner vei mot en abstrakt tenkning og legger grunnen for senere læring i skolen. I leken skjer en ubevisst læring og utvikling av intellektuelle ferdigheter.

Ringleken

Ringleken er et viktig pedagogisk element i hverdagen i steinerbarnehagen. Den er en daglig samlingsstund som består av sangleker, rim og regler og fingerleker. En voksen forbereder og lærer utenat materiale som han/hun velger. Valget av sanger, vers og leker har sammenheng med årsløpet og alder og sammensetning i barnegruppen. I ringleken formidler vi årstiden og høytidene til barnet på en kunstnerisk måte og i møtet med sol, stjerner, blomster og dyr pleier vi forholdet til naturen og det som vokser og lever der. Dette er med på å gi en grunnleggende respekt for verden rundt oss og bidrar til å skape en helhet for barna. Vi tar vare på kulturarven vår ved å bruke gamle tradisjonelle leker og sanger knyttet til yrker, eventyrskikkelser eller dyr.

Barnet i første 7-års periode er åpent, og sanseinntrykk har en sterk innvirkning. I ringleken har vi rike muligheter til å stimulere sansene og integrering av disse gjennom sang, musikk og bevegelse. Vi kan stimulere til allsidig bevegelse som bidrar til at barnet erobrer sin egen kropp og utvikler en god motorikk. vi bruker hele kroppen og lar barna få oppleve polariteter, for eksempel fort/sakte eller stort/lite. Erfaringer barna gjør gjennom kroppen er viktige for utviklingen av personligheten og selvfølelsen. Barn i denne alderen tilegner seg kunnskap med hele kroppen, denne ubevisste læringen danner grunnlaget for utvikling av språk og tenkning.

Barnet lærer og utvikles ved å etterligne sine omgivelser. I ringleken etterligner de den voksne og utvikler seg språklig, motorisk og sosialt. Her er det viktig at vi er gode forbilder og bruker et klart og tydelig språk, variasjon i stemmen og enkle, vel innøvde bevegelser. Forberedelsen er viktig, men også glede, begeistring og evnen til å iaktta barna og skape øyeblikket. En erfaren pedagog vil etter hvert ha et stort repertoar å ta av når stunden krever at du improviserer.

Ringleken er og viktig for felleskapsfølelsen i gruppen og barnas sosiale utvikling, i det den bidrar til samspill og inspirerer til lek og bevegelse. Her blir hvert enkelt barns vilje og personlighet møtt av andre barn og voksne. Vi møtes, hilser, velger oss en venn, venter på tur, synger alles navn, gir og tar. Dette bidrar til at alle føler seg sett og skaper varme og trygghet i barnegruppen. For barn som er nye i gruppen, eller sliter i det sosiale kan ringleken være et godt hjelpemiddel.

Eventyrfortelling

Den daglige eventyrstunden er en del av dagsrytmen i steinerbarnehagen. Vi samles i eventyrrommet eller en spesiell krok av rommet og lytter til en voksen som forteller et eventyr som er lært inn på forhånd. Eventyrene som blir fortalt er enten ekte, ubearbeidede folkeeventyr eller enkle remseeventyr for de aller minste. Vi forteller uten bøker, barnet skaper selv i sin fantasi de bilder som eventyret inneholder. Uten bøker får vi en sterkere forbindelse mellom den voksne og barna og vi kan lettere fange deres oppmerksomhet.

Vi forteller det samme eventyret i en eller to uker. Det rytmiske, gjentagende aspektet virker oppbyggende på barnet, og vi gir det gode muligheter til å forbinde seg med innholdet i fortellingen. Vi forteller alltid eventyret helt ferdig, hvis vi avbryter midt i fortellingen for å fortsette neste dag vil vi forlate barnet i en tilstand av indre spenning hvor forløsningen enda ikke er kommet. Folkeeventyrene er bygget opp sånn at etter mange prøver og vanskeligheter kommer forløsningen til slutt og vi kan puste lettet ut. Ritualene som omgir fortellingen er viktige, og de gjentar seg hver dag. Først tenner vi et lys, så sier vi et vers og lar lyren eller klangspillet klinge. Så senker roen seg og eventyret kan begynne. ”Det var en gang….”

Vi dramatiserer ikke når vi forteller, med gester eller språk og stemmeleie, men formidler den livsvisdom som ligger i eventyret i form av ord og setninger og klang.

Eventyrfortelling har betydning for barnets utvikling på mange forskjellige områder.

Eventyrene har en iboende billedskapende kraft og inspirerer til lek. Barnet skaper sine egne bilder som kommer til uttrykk i leken med dukker, ting eller hverandre.
Vi gir barna en opplevelse av helhet når vi møter dem med et billedespråk som er naturlig i forhold til deres utvikling. Eventyrene uttaler evige sannheter som er næring for barnas sjeleliv og som berører store menneskelige temaer uten å moralisere. Her beveger barnet seg i en indre verden av mot, tillit, forundring, sorg og glede hvor de utvikler sjelelige krefter.
Når vi velger eventyr med et rikt og variert språk og forteller det tydelig og klart understøtter vi barnas språkutvikling og hjelper dem til å utvide ordforrådet og få klarere forestillinger om verden og tingene rundt oss.
Vi gir barnet gode sanseinntrykk gjennom språk, levende musikk og opplevelser av nærvær, fordypelse og stillhet sammen med andre barn og voksne. Dette er noe som kan være vanskelig å tilegne seg i vår tid.

Barn med spesielle behov

Flere negative forhold i barnas livsvilkår kan gjøre at de kan bli forsinket og/eller forstyrret i sin utvikling. De senere år har ført til et økende antall barn med spesielle behov i barnehagene. I tillegg kommer det barn med medfødte avvik/funksjonshemninger av fysisk og/eller psykisk art.

Alle disse barna har ulike behov for pedagogisk hjelp og oppfølging. Barnehagen har et særlig ansvar mht å oppdage utviklingsskader og sette i verk nødvendige tiltak. Arbeidet med disse barna i steinerbarnehagen tar utgangspunkt i overbevisningen om at barnets innerste kjerne, dets individualitet, alltid er frisk. Man henvender seg til det sunne i barnet og prøver ut fra det å ta vare på det enkelte barns spesielle muligheter og begavelser.

Enkelte spesialpedagogiske oppgaver vil medarbeiderne selv ha den nødvendige kompetanse til å ta seg av. Noen barn kan trenge ekstra hjelp til å finne seg til rette i barnehagen, andre trenger oppfølging for å få et sosialt nettverk, noen vil trenge ekstra støtte og oppmuntring for å komme i gang med leken osv.

Andre barn vil trenge mer hjelp, utredning og spesialpedagogisk kompetanse som vi henter utenfra. I forhold til disse barna har vi et samarbeid med PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) og spesialpedagogisk gruppe ved Steinerskolen i Stavanger.

FNS BARNE-KONVENSJON OG BARNS MEDVIRKNING

Ethvert barn har rett til å bli møtt med respekt, bli sett, hørt og ivaretatt på en slik måte at det føler tillit og trivsel, både som enkeltindivid og som en del av en gruppe.

Barnehagens personale har ansvar for å gi omsorg, være lyttende til dets ytringer, ivareta barnets behov og lede det. Dagens rytme gir rom for stor frihet til lek og sosialt samvær og barna har mulighet til fritt å velge sin aktivitet etter egne behov og ønsker.

Da barn uttrykker seg ulikt, både i forhold til alder, utvikling og personlighet, legges det vekt på studie av barnets utvikling og ytringsområder, samt tett og kontinuerlig kontakt med foreldrene, slik at man til enhver tid ser barnet så helhetlig og oppdatert som mulig.

Såkalte barnemøter, der barnet øves i kritisk tenkning, velger vi å avstå fra, da vi mener at det fordrer en modenhet førskolebarn ikke har. Derfor fordres en større våkenhet hos pedagogen for det enkelte individ, for å se, lytte til den enkeltes ytringer i situasjonen, da det lille barnet i alderen 0-7 år hovedsakelig lever i nuet. Da er barnet tilstede i situasjonen, og kan komme med sannheten spontant og rett fra hjertet. Den reflekterte kritiske tenkning kommer først i senere alder.

SAMARBEID FORELDRE / BARNEHAGEN

Et godt samarbeid og en åpen dialog mellom barnehagen og foreldrene er en viktig forutsetning for at vi i barnehagen kan legge til rette slik at barna trives og utvikler seg.

I de daglige møtene mellom foreldre og personalet kan vi formidle de små episodene som har hendt i løpet av barnehagedagen eller i hjemmet. Vi legger vekt på positive tilbakemeldinger og inkluderer gjerne barnet i samtalen slik at det føler seg sett og trygg.

Foruten den daglige samtalen holder vi årlige foreldresamtaler der vi har mulighet å fordype oss i det enkelte barn og i pedagogiske spørsmål. Ved oppstart deler vi ut et eget skriv om samarbeid mellom barnehage/hjem.

Foreldremøter

Vi arrangerer 4 foreldremøter årlig, der vi tar opp bakgrunn for hvordan vi jobber og vårt verdigrunnlag. Vi ser på festene, forteller om livet i gruppen, svarer på spørsmål fra foreldrene og klargjør en del praktiske ting. Vi inviterer også foredragsholder etter ønsker.

Foreldremøtene er en viktig kilde til informasjon og kommunikasjon. Derfor er det viktig at foreldrene stiller. Saker for foreldremøtene meldes skriftlig til avdeligsleder i forkant, senest en uke før møtet.

Hver avdeling har 2 foreldrerepresentanter. På det siste møtet om våren velges det 1 ny representant for 2 år, fra hver avdeling. Foreldrerepresentantene overlapper hverandre slik at det alltid er en som er kjent. Representantene kan fordele oppgaver seg imellom hvis de ønsker det.

Foreldrerepresentanten har følgende oppgaver:

Arrangere foreldremøter i samarbeid med avdelingslederen. Fire årlige møter. Planlegge møtet, finne kakebakere og kaffekokere, stelle i stand og rydde etterpå.
Representere foreldrene på møter i SAU 4 ggr årlig. SAU er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter avdelingslederne, daglig leder og 1 representant fra stiftelsens styre på skolen og foreldrerepresentanter fra alle 4 avdelingene. I SAU tar vi opp barnehagens liv, økonomi, personale, dugnader og foreldremøter med mer.
Arrangere 2 dugnader pr år i samarbeid med avdelingslederne. Dugnaden er tema på SAU møtene. Her drøfter vi oppgaver og planlegger dugnaden sammen. I tillegg må det regnes med to møter på kveldstid for å forberede det praktiske. Foreldrerepresentanten er arbeidsleder på dugnaden sammen med barnehagepersonalet.
Være aktiv i foreldregruppen mht hva som lever der av ønsker i forhold til foreldremøter og annet, (for eksempel få i sving en studiegruppe). Dette betyr ikke at foreldrerepresentanten må ringe rundt til alle før møtene, Hver enkelt foreldre har ansvar for å melde opp saker innen de frister som er satt.
Veileder foreldre videre i organisasjonen (hvordan de henvender seg videre) og være bindeledd mellom avdelingen og foreldrene.
Foreldrerepresentantene er valgt av foreldregruppen til å representere avdelingens foreldre og er de som skal gjøre dette når det oppstår spørsmål/ønsker i foreldregruppen. Representantene samarbeider seg imellom og har tett kontakt med avdelingsleder.

Foreldresamtaler

Vi innkaller nye foreldre innen 3 måneder etter oppstart på høsten til samtale. Alle får tilbud om en samtale i løpet av året. Barnehagen eller foreldrene kan ta initiativ til ekstra samtaler utover det.

Vi stiller 2 personer fra personalet hvis det lar seg gjøre. På foreldresamtalen vil vi gjerne høre, hvordan barnet har det hjemme og går inn på eventuelle spørsmål foreldrene har.

Vi forteller hvordan vi opplever barnet deres i barnehagen og prøver å tegne et så fyldig bilde av barnet som mulig.

Dugnad

Et annet viktig møtepunkt vi har som både er nyttig, hyggelig og sosialt, er dugnadene.

Vi arrangerer årlig dugnader – høst og vår. Der ryddes og males det, vi snekrer eller planter blomster, spar opp sanden eller vasker ned avdelingene. Barna er selvfølgelig med og jobber der de kan, eller bare opplever glade voksne i fornuftig arbeid. Foreldrene tar med seg god mat og drikke til felles fat.

Dugnadene planlegges på samarbeidsutvalgsmøtene (SAU) og eventuelt på ekstra dugnadsmøter. Foreldrerepresentantene er arbeidsledere sammen med personalet.

SAU (samarbeidsutvalget)

Samarbeidsutvalget er et rådgivende og kontaktskapende organ mellom foreldrene og barnehagen. Samarbeidsutvalget består av daglig leder, alle 4 avdelingsledere, to foreldrerepresentanter fra hver avdeling og en representant fra skolen. Det holdes 4 møter årlig, som omhandler økonomi, personale, livet i barnehagen og dugnader.

Julemarked

Vårt største arrangement i løpet av året er julemarkedet. Det arrangeres hvert år siste helgen i november, lørdag og søndag i samarbeid med skolen. Hver avdeling velger to julemarkedsrepresentanter fra foreldregruppen som er ansvarlig for å organisere lagekvelder, samle inn loddbøker og lage vaktlister.

Fra tidlig høst og noen ganger allerede om våren, jobber foreldrene med å lage flotte ting til salg på julemarkedet. Det tilbys kurs i toving, dukkesying, silke/ull engler, lefsebaking etc. og en kan delta der en måtte ønske det. Sammenkomstene er både sosiale, hyggelige og lærerike. Før markedet får hver familie utdelt 2 loddbøker (4 for de som har flere barn) som skal selges. På selve markedet er det mye aktivitet, der er det eurytmiforestillinger, dukketeater, pepperkake baking, lysdypping, fiskedam, elevopptreden, snekkerbod med spikking med mer, og selvfølgelig masse god mat. Hver familie stiller til minst en vaktøkt en av dagene.

Inntektene forvaltes av skolens AU, som fordeler etter søknader og fordelingsnøkkel mellom barnehagen og skolen.

BARNEHAGENS SAMARBEIDS-PARTNERE

Samarbeid med offentlige instanser

Daglig leder, pedagogiske ledere og øvrig personale samarbeider med;

Oppvekst og levekår, Stavanger Kommune
Helsestasjonene
Barnevernstjenesten
UiS (Universitetet i Stavanger) ved studiebesøk og praksisplasser
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
Daglige ledere/styrere ved andre private barnehage i Stavanger Kommune

Samarbeid med steinerpedagogiske instanser

Barnehagens samarbeidspartnere i forhold til vårt pedagogiske grunnlag er:

Steinerskolen i Stavanger
Villrosen og Biå Steinerbarnehager i Stavanger
Styret for Steinerbarnehagene i Norge
RSH (Rudolf Steinerhøyskolen) i Oslo
Antroposofisk selskap i Norge og Stavanger

PERSONALET

Vi har 3 fulle stillinger på hver avdeling – en avdelingsleder + 2 medarbeidere (eller pedagog2 + en assistent). Vi har som kompetansemål å ha to steiner-førskolelærere pr.avdeling.Der det er barn m/spesielle behov er det ansatt ekstra assistent.

Vi har en daglig leder i 100% stilling, og kontormedarbeider i 40% stilling

Det pedagogiske personalet jobber ulike vakter – tidlig-, mellom- og seinvakt, og disse rullerer etter et system som passer den enkelte avdelingen.

I tillegg til den daglige arbeidstiden på avdelingen kommer ubunden arbeidstid og 3,5 timer kollegiemøte/personalmøte hver torsdag fra kl. 16.45.- 20.15.

Vi møtes til avdelingsmøter 1 time. På disse møtene deltar alle som arbeider på respektive avdeling. Temaer som tas opp til drøfting her er: barnegruppens, og hvert enkelt barns trivsel og utvikling, observasjoner fra lek og samspill på avdelingen, og vurdering og utvikling av eget arbeid og metoder. På fellesmøtet (2 timer) kommer alle ansatte sammen, her planlegger og evaluerer vi feiringen av festene, vurderer pedagogisk opplegg på hele huset, har kunstneriske øvelser og fordyper oss i pedagogiske spørsmål og antroposofi. Ved behov inviterer vi kursholdere eller annen kompetanse utenfra. Personalmøtene fungerer som en kontinuerlig kompetanseheving, og er nødvendige for at vi skal videreutvikle pedagogikken og vårt samarbeid, og kunne møte hvert enkelt barn og deres foreldre på best mulig måte. Avdelingslederne og daglig leder møtes fast hver tirsdag. På disse møtene drøftes den pedagogiske virksomheten, økonomi, personal og samarbeidsspørsmål, og foreldresamarbeid. Daglig leder sørger for at saker fra avdelingsledermøtene blir fulgt opp og tatt opp i andre fora etter behov.

I Samarbeidsutvalgsmøter 4 ggr årlig vurderer vi årsplanen, våre aktiviteter og foreldresamarbeidet sammen med foreldrerepresentantene (2 foreldre fra hver avdeling).

Alle de forskjellige møtene referatføres og saker følges opp og evalueres fortløpende.

De ansatte har tilbud om å delta i barnehagestevner som arrangeres i regi av steinerbarnehagene både i Norge og i utlandet, så vel som relevante kurs som kommunen tilbyr. Oppfølging av personalet skjer via årlige medarbeidersamtaler og samtaler etter behov.

Barnehagekollegiet fordeler en del arbeidsoppgaver til mandatgrupper, så som for eksempel festkomitté, vaktmester, brannansvarlig, verneombud. Ellers er ansvarsområdene knyttet til hvilken stilling man har, avdelingsleder-, medarbeider- eller assistentstilling.

Vårt internkontrollsystem ivaretar de sosiale og psykososiale forhold for både barna og personalet. Barnehagepersonalet har eget valgt verneombud, og det holdes årsmøte i internkontroll hver høst.